torsdag 17. februar 2011

"La tågene gå" Onsdag 2 mars kl 19

Hva en hver ung mann bør lære om kjærlighet og krig.
Enkelte filmer er så geniale at de står emot enhver distansert analyse eller ideologisk påheng.
Jiri Menzels (f 1938) tjekkiske Ny Vågen perle "Ostre sledované vlaky" fra 1966 før oss rett inn i 1960-årenes frenetisk skapende kunstnersparadis; til Stalinimperiets falmende periferi. Milan Kundera, Vãclav Havel, Alexander Kliment, Milos Forman, Ivan Klima. Kunstnerer farlige for elitens undertrykkende ideologi. Befrielsen kunde sanses. Kritikk kunde være farlig men ikke livsfarlig lenger og i dette klima vokset en fortellerstil "mellom radene" som de folk kunne skjønne og som elitene raset over men kunne gjøre svært lite med.
Milos Hrma (Václav Neckár) er en landsens gutt, ren og uskyldig på sin første arbeidsplass som stasjonsbetjent, imponeret over sin nye autoritet, arvet i rett nedstigende ledd fra Habsburgimperiet, og er, ikke minst, klar for kjærligheten. Men trupptåg fra Das Reich truer idyllen.
"La tågene gå" er 1 tim 30 min, svart/vit, tjekkisk tale, engelsk tekst og den fikk pris for beste utenlandske film i 1968.

Sesam er lykkelig over gjensvaret fra dere! Kom i tid!

1 kommentar:

Anonym sa...

16 medlemmer møtte til årsmøte, godkjente årsberetning og regnskap og valgte nytt styre før vi så kveldens film om en ung jernbanetjenestemanns besvær. En film dampende av sexualitet; frustande lokomotiv som kjørte inn i tunneler, semaforarmer som bevgtes mot skyn og tvangsmatning av gjess. Parellellen mellom den unge mannens ejaculatio præcox og faren med for tidlig revolusjon ble tydelig for alle oss Freudian-Marxister. Zygmunt Brüll